Roadtrip 2009

Kommentar: På grunn av studier (for min del) og latskap (fra de andres side) har ikke denne bloggen blitt skrevet før nå (2. sept), over en måned siden vi kom hjem. Alt er allikevel ferskt i minnet, og dette var en tur vi sent kommer til å glemme! Vi var vel egentlig alle enige om at vi kunne gjentatt denne turen med en gang etter at vi kom hjem, men slik gikk det ikke. Vi takker så mye for oss, og takker dere som har lest denne bloggen eller sett på bildene våre! En biltur i USA er noe dere absolutt bør vurdere å få gjort en gang i livet, og vi kan alle anbefale det!

Dagen startet, som vanlig, med å stå opp for å komme seg ut for å bruke dagen fornuftig. I dag hadde vi kjøpt oss billetter til Alcatraz, og turen gikk inn mot San Francisco by for å ta båten over til den velkjente øya midt utenfor storbyen. Det viste seg at vi hadde parkert på helt feil side av der vi skulle, og vi måtte gå gjennom store deler av byen for å komme frem til Pier 39 der båten går fra. Vel fremme kom vi oss på båten og tok turen ut til Alcatraz.

Vi ble møtt av en ugjestmild øy, men med gjestfrie guider og en god del av turister slike som oss. Vi ble fortalt historier om fluktforsøk fra fengselet, og det ble understreket at det ikke var mange som klarte det. Det er faktisk bare en eneste mann som har klart å flykte fra Alcatraz, og som man vet at er i live – nemlig fordi han ble funnet nedfrossen på en strand ved kysten utenfor øya. Han ble selvfølgelig fraktet tilbake til fengselet. Etter en stund fikk vi komme inn i hovedbygget der fangene bodde, og vi fikk på oss hver sitt headset med en lydbånd-guide. Når vi var ferdige med rusleturen gjennom det imponerende fengselet brukte vi ikke så mye mer tid før vi reiste hjem igjen.

Tilbake ved havneområdet i San Francisco delte vi lag, og noen gikk for å se på ubåter og andre gikk for å se på akvarium. Vi daffet litt rundt, men fikk sett det vi ønsket. Turen videre gikk innover i byen, og planen vår var å få sitte på en av trikkene som går opp de bratte bakkene i byen – men det var ikke like lett. Vi ble tipset om å gå forbi det første stoppet der alle turistene stod å ventet i lange køer, og heller gå på trikkene på noen av stoppene lengre oppe i bakken. Når vi prøvde oss på det ble vi derimot ikke plukket opp siden alle trikkene var proppfulle av andre turister. Etter omtrent en time med venting var det flere av oss som ikke orket mer, men jeg og Kjetil ville prøve oss enda litt mer. Det endte derimot med at vi gikk hele veien inn til sentrum, der vi traff på de andre (som kjørte oss tilbake i sin flotte bil).

Vi hadde bestilt oss et bord på Hard Rock Cafe på Pier 39, og kvelden ble da avsluttet med et nydelig måltid bestående av hovedsaklig ribs med grillsaus og pommes frites. For noen av oss var kvelden langt fra ung, da vi måtte stå opp rundt 4-tiden om natta for å rekke flyet mot New York og hjem – det gjorde vertfall at jeg ikke ville legge meg til å sove på hotellet. Når vi kom tilbake til hotellet forsvant mesteparten av tiden med å pakke sammen alt til turen hjem, og jeg og Joakim fikk hentet hver vår pakke som vi tidligere hadde bestillt inn til hotellet. Jeg fikk min nye mobiltelefon i hånd, og Joakim fikk seg en ny vinterjakke!

Turen hjem startet om natta, og endte ikke før over 24 timer etter – og når vi kom oss hjem til Sandnes hadde de fleste av oss fått sove på et eller flere av flyturene. Nå gjenstod det bare å bli kvitt jetlagen og komme seg inn igjen i døgnrytmen.

Takk for oss! :-)

Itte litt venting på Sondre og Kjetil kom me oss ut på veien. Planen va fysst og fremst å få seg frokost, og reisa nordøve mot Muir Woods der me sgo se høge Redwood-trer. Ittepå sgo me reisa sørover igjen mot San José, ca 70 km sør for San Francisco. Plassen bler og kalt for Silicon Valley, ittesom ein god del høyteknologiske bedrifter holde t mellom San Francisco og San José. Det va mitt ønske å få reisa innom og se der alle di kjente bedriftene holdt t.

Før me kom oss fram t Muir Woods, blei det ett impulsivt stopp på et loppemarked me klarte å se fra motorveien. Di fleste va gira på å ta ein tur innom, og nogen fant nogen skikkelige røverkjøp. Me fekk fort mistanke om at ein del av tingå og va tyvagods – eg fant blant aent ein PSP (Playstation Portable) for 430 kr. Itte at me hadde blitt leie av loppemarkedet stakk me fort innom Best Buy (bare for å ha fått med oss det) der Frode fekk kjøpt seg ein iPod.

Når me endelig kom oss fram t Muir Woods, va ingen særlig imponerte øve skogen, og derfor blei det bare t at me kjørte sørøve igjen. Me fekk kryssa Golden Gate Bridge (som kosta oss $6 i bompenger), og me fekk kversin milkshake på “Classic U.S. 101 Burgers & Shakes”. Itte litt kjøring kom me oss og fram t Google sitt hovedkvarter i Mountain View, og når eg hadde gått litt mellom bygningane og gjort meg lei av plassen satte me kursen mot 1601 California Ave, og Facebook sitt hovedkvarter. Itte me hadde fått snakka med diverse Facebook-ansatte og tatt litt bilder, gjekk turen mot Intel sitt hovedkvarter. Her hadde di (i motsetning t Google og Facebook) forstått å utnytta turister, så di hadde satt opp et lite museum og ein suvenir-butikk med Intel-effekter i. Før me reiste fra San José-området stakk me og innom Apple sitt hovedkvarter i 1 Infinite Loop.

Itte det hadde begynt å bli mørkt, kom me endelig i kontakt med den andre gjengen, og me reiste ut samen for å eda kveldsmat/middag. Et litt skuffandes måltid dessverre, di hadde ikkje meir Baby Back Ribs som me ville ha.

Me måtte vidare på Highway 1, og dagen brukte med smart. Me begynte med litt handling av nødvendigheter (som f.eks. vann) før me tok på den store etappen mot San Francisco. Me fant fort ut at det begynte å bli påtide å kjøpa inn alt det me hadde tenkt å ha med oss heim av diverse matvarer – så handevognå blei full av bl.a. grillsaus og sirup. På vei nordover fant me ut at Highway 1 va ein veldig flott vei med nogen flotte syn, men veien va og svingete og sikten va grusomt dårlig. Tjukk tåka og kvalmande kjøring, men det gjekk godt med oss alle alligavel.

Enkelte plasser måtte me jo bare stoppa for å se, blant aent ein plass med store klipper fodle av foglar av merkverdige slag. Det blei stopping for å ta bilder og pusta inn sjøluft både her og der. Alligavel klarte me å komma oss t Santa Cruz, ein by Joakim hadde gleda seg t å se. Det va nemlig i denne byen surfe-fenomenet begynte, men på grunn av veret blei det heller pengebruk i ein surfebutikk enn særlig mye surfing på oss… Itte at Joakim og Kjetil t slutt hadde komt seg ut av mekka (les: surfebutikken) konne me ta turen vidare ein runde rundt i Santa Cruz før me satte kursen mot San Francisco.

Ikkje så lang tid ittepå (alle va imponerte øve kor fort det gjekk, me hadde ikkje rekna med å rekka San Francisco denne dagen) kom me oss fram t tåkebyen i nord-california. Me klarte å finna fram t Days Hotel i Oakland, rett med ein av flyplassane utfor byen, og me la oss for kvelden.

Denne dagen stod me opp og reiste i full fart mot Citadel Outlet. Frokosten tok med på plassen, og det gjekk i mat fra Subway. Godt og nogenlunde sunt. Me hadde tenkt å bruka litt tid før me kjørte fra Los Angeles på å shoppa og handla nødvendige og unødvendige ting i Citadel Outlet – ein plass der der e utsalg av forskjellige merker av kler og diverse. Itte flerre påsar kver, og flerre tusen kroner, gjekk me fornøyde derfra. Sko, shortsar, gensera og skjorter va det som fyllte opp di fleste av påsane. Me har ikkje shoppa skikkeligt før på denne turen, så det va kjekt for di som begynte å få abstinenser og lengta itte prøverom.

Itte kles-shopping tok me turen vidare rondt halve Los Angeles for å finna noge gitar-utstyr Kjetil har snakka om i søvne heilt siden me kom t USA. Det va visst ikkje så lett å finna det, men når han endelig fant det forsvant fort dollarsedlane. (Tror forresten han brukte kredittkortet, for å ver heilt korrekt.) Resten av dagen skolle me bruka på å kjøra nordøve mot San Francisco på Highway 1, ein av dei flottaste veiane i USA visstnok. Me gleda oss skikkeligt t å se all den flotte naturen langs veien, men før me visste ordet av det blei det mørkt. Me slo oss ner på Motel 6 i Lompoc for å kjøra vidare neste dag.

I dag skulle den andre gjengen til Six Flags Magic Mountain, så vi slang oss på. Vi var ti energiske unger i en av verdens største og tøffeste fornøyelsespark. Ikke mindre enn 16 coasters. 7 av oss investerte i Flash Pass, som innebærer at du kan bestille tider på forskjellige attraksjoner og slippe en del kø. Et kult konsept. Vi begynte på en stilig berg og dalbane der du begynte baklengs og snurret rundt eter forholdene. Denne herligheten funket ikke Flash Pass på, så vi brukte 2 timer i kø. Etter dette ble det mye mindre venting, og masse spenning. Vi fikk bare tid til å ta berg og dalbanene, og det var det parken dreide seg om. Kjartan og Oli ble hektet på småspill der du kunne vinne Nintendo DS og gitarer, uten hell. Vi delte oss etter hvert siden noen ble lei,  andre var fortsatt like gira. Siste bilen gikk rundt kl 22.00 med ett lite stopp på Wendy’s. Vi var utslitte og sovnet kvikt. Den første bilen som bestod av Ole Martin, Frode, Joakim og Bjørnar dro litt tidligere og stoppet på en skikkelig burgersjappe med navn Burger Basket, med skikkelige burgere og gode shakes. God Natt.

Dagen starta på IHOP (international house of pancakes), noge som er midt i blinken, med tanke på at heile gruppå like ganske godt amerikanske pannekaker.
Det som forundra meg mest når me va og såg på alle stjernene som va fint plassert på bakken, var at ikkje alle “personane” som hadde fått stjerna faktisk har eksistert, som for eksempel Kermit the frog, Donald Duck og King Kong.
Det var (merkelig nok) en masse folk samla rundt ei spesiell stjerna; nemlig Michael Jackson. I tillegg var det ein masse blomster. kort og lignande. Når me hadde stirra lenge nok ned i bakken, kjørte me oppover i Beverly Hills og Bel Air, der det tydeligvis bor masse kjendiser. Me kan ikkje skrøyta øve at me såg nogen av de, men det va jaffal masse flotte hus! Etter en masse kjøring fram og tilbake, kjørte me til slutt ned til Santa Monica beach og gjekk rundt på strandå og ut på pieren (forkl: byggverk som av en eller annen grunn er bygd ut i havet.) Så kjørte me til Rodeo Drive i Hollywood, ei ekslusiv butikk-gate i Hollywood der alle kjendisane handler, før me avslutta kvelden sammen med den andre roadtrip gjengen på In `N Out burgers. Det som er stiligt med In `N Out burgers, er at menyen består bare av 3 valg. Men, i tillegg har de en hemmelig meny, som me fekk vite om av Tommy og Seth i Denver, så de fleste bestilte 4-lags hamburger istedefor vanlig dobbel. I teorien var det visst ingen begrensning på størrelsen av denne hemmelige hamburgeren. Det kan då seis at det var litt i meste laget å konsumera ein av desse store beistå..

I dag startet dagen slik alle dager burde blitt startet: med usunn frokost på nærmeste og beste Pedros Tacos, eller for noen av oss, Rose’s Sugar Shack. Etter en visstnok knallgod breakfast burrito, eller for noen av oss, en ikke fullt så god (men mye dyrere) omelett, tok vi turen mot en surfesjappe i San Clemente. 3 surfebrett ble leid, bilen ble parkert, og 5 mann ble innsmørt i solkrem. Vi var klar for en dag på stranden med surfing og soling.

For min del vil jeg si at dagen for det meste bestod i soling. Jeg prøvde meg flere ganger på surfingen, og selv om det var morsomt viste det seg at solen tok overtaket på oss alle – og vi endte opp som strandpryd. Noen ble røde, men for det meste på grunn av at surfebrettene, ikke sola.

Etter denne utmattende turen på stranden, med litt surfing innimellom, tok vi turen mot Los Angeles i vår hvite Hummer. Litt koordinering ble gjort slik at vi til slutt endte opp på samme hotell som Jon Olav, Stig Morten, Tormod, Kjartan og Bjørnar, og når vi endelig kom oss frem til hotellet (Guest House International i Norwalk, for de lokalkjente) traff vi plutselig og tilfeldig på dem der. Vi bestemte oss i fellesskap for å gå ut og spise en bedre middag, og vår gruppe stemte for et amerikansk kjøttmåltid med ribs.

Etter mye frem og tilbake, og etter råd og tips fra noen lokale, endte vi opp på Lucille’s Smokehouse and Barbeque. Her fant vi ut at det var mulig å bestille et eneste valg fra menyen som skulle være nok til 10 mann og gjerne flere, og vi kastet oss på. Lucille’s Super Feast rakk definitivt til oss alle, og undertegnede kan nevne at han aldri før har blitt så mett, vertfall ikke så langt minnet rekker. Og hvilken fantastisk mat det var! Grillmat på sitt beste!

I dag, som det står i overskriften, tok vi en liten gåtur over grensen til Mexico. Å komme inn i mexico var meget enkelt. Det var ingen vakter, bare et stort oppmøte av hyggelige folk sto å ønsket oss velkommen. Både taxisjåfører og selgere og litt slaskete kledde damer som bare var ute etter pengene våre(tiggere). Vår store hobby her i USA er å kjøpe T-skjorter fra hver plass vi besøker, så da er det på sin plass å få dette unnagjort her også. Jeg og Sondre kjøpte hver vår cowboyhatt. Vi tog litt bilder og jeg fikk kjøpt meg en sundae is med karamell, som det ikke er mulig å få tak i i USA. Vi var smarte nok til å ta med oss passene. Men det å komme inn i USA var litt værre enn å komme ut. Bilkøer så langt øyet kunne se og en lang rekke meksikanere og amerikanere i kø utenfor passkontrollen. Vi gikk rett inn i en turistfelle og batalte $5 for å bli kjørt over grensen. velbrukte penger. Vi dro deretter opp mot San Diego for å kjøre litt rundt og dro til en Starbucks så Sondre skulle få seg en kopp der ifra, uten hell. Vi kjørte opp Pacific Highway mot L.A. Joakim er veldig gira på surfing og fant en liste over de ti beste surfebyene i USA, Vi kjørte forbi i hvertfall en av byene, men det var for sent for surfing denne dagen. Vi koste oss på stranden og nøt den fantastiske solnedgangen. Vi kjørte mot San Clemente for å bli klare til surfing neste dag. Kvelden ble toppet av et fantastisk ribbemåltid. Fullstack St Lous Ribs. Vi er blitt ganske glad i dette landet med sin feite og gode mat, fine vær og langstrakte landeveier.

Hvilken morgen! Vi startet dagen som vanlig, med å stå opp og ta oss et bad i bassenget og en lett frokost enten med eller uten Starbucks (som ligger rett utenfor heisen). Når alle solslikkerne hadde komt seg ut fra paradis gikk vi mot bilen, som hadde varmet seg i et parkeringshus noen dager. Vi kjørte oppover strippen og ut gjennom gamlebyen. Etter et stopp på Wal-Mart for å kjøpe alt en trenger i livet (vann og doughnuts) gikk turen mot California gjennom Mohjave-ørkenen.

Midt i ørkenen fikk vi problemer med en spiker i bakdekket, og etter en stund fant vi også ut at vi trengte mat. Vi fulgte skiltene til en 50-talls restaurant det ble reklamert for langs interstaten, men endte opp Penny’s Diner, en meget flott og fin diner med hilsener fra gjestene skrevet langs veggene. Vi fikk også skrevet vår egen hilsen før vi kjørte videre mot California.

Når vi nærmet oss bestemmelsesstedet, San Diego, fant vi oss et sted å sove for natten. Dagen etter blir nok mer spennende, med mindre kjøring og mer oppleving! :-)

Så, det siste vi må ha med nå, siden vi er ute av Las Vegas, er oversikten over hvor mye hver og en av oss brukte og vant på kasinoene i syndens storby!

Igjen hadde me ein veldig rolig morgen på strandå på hotellet, før me gjekk ut for å oppleva meir av syndens storby. Kasinoane som blei testa i dag var: Stratosphere, Venetian, Mirage, Bellagio og Ceasars Palace. På Stratosphere var eg og Kjetil i toppen av tårnet og testa ut alle ridane, som va ganske heftig med tanke på vår felles høydeskrekk. Ole Martin og Frode var i himmelen når de fekk gå rundt i verdens største suvenirbutikk, samtidig som eg og Joakim prøfte å fiksa billetter til et show på kvelden. Me endte opp med å fiksa billetter til The ultimate variety show, som var bra og imponeranes, men som ikkje gjekk heilt til topps hos nogen av oss. Frode og Ole Martin hadde i tillegg fiksa billetter til Mezmerized, et hypnotiserings-show som gjekk etterpå. Dette var heilt fantastisk bra, og Frode var oppe på scenen for å bli forsøkt hypnotisert.
Me avslutta kvelden med meir gambling på hotellet vårt. Me er tross alt i Vegas, sant?