Dagen startet, som vanlig, med å stå opp for å komme seg ut for å bruke dagen fornuftig. I dag hadde vi kjøpt oss billetter til Alcatraz, og turen gikk inn mot San Francisco by for å ta båten over til den velkjente øya midt utenfor storbyen. Det viste seg at vi hadde parkert på helt feil side av der vi skulle, og vi måtte gå gjennom store deler av byen for å komme frem til Pier 39 der båten går fra. Vel fremme kom vi oss på båten og tok turen ut til Alcatraz.

Vi ble møtt av en ugjestmild øy, men med gjestfrie guider og en god del av turister slike som oss. Vi ble fortalt historier om fluktforsøk fra fengselet, og det ble understreket at det ikke var mange som klarte det. Det er faktisk bare en eneste mann som har klart å flykte fra Alcatraz, og som man vet at er i live – nemlig fordi han ble funnet nedfrossen på en strand ved kysten utenfor øya. Han ble selvfølgelig fraktet tilbake til fengselet. Etter en stund fikk vi komme inn i hovedbygget der fangene bodde, og vi fikk på oss hver sitt headset med en lydbånd-guide. Når vi var ferdige med rusleturen gjennom det imponerende fengselet brukte vi ikke så mye mer tid før vi reiste hjem igjen.

Tilbake ved havneområdet i San Francisco delte vi lag, og noen gikk for å se på ubåter og andre gikk for å se på akvarium. Vi daffet litt rundt, men fikk sett det vi ønsket. Turen videre gikk innover i byen, og planen vår var å få sitte på en av trikkene som går opp de bratte bakkene i byen – men det var ikke like lett. Vi ble tipset om å gå forbi det første stoppet der alle turistene stod å ventet i lange køer, og heller gå på trikkene på noen av stoppene lengre oppe i bakken. Når vi prøvde oss på det ble vi derimot ikke plukket opp siden alle trikkene var proppfulle av andre turister. Etter omtrent en time med venting var det flere av oss som ikke orket mer, men jeg og Kjetil ville prøve oss enda litt mer. Det endte derimot med at vi gikk hele veien inn til sentrum, der vi traff på de andre (som kjørte oss tilbake i sin flotte bil).

Vi hadde bestilt oss et bord på Hard Rock Cafe på Pier 39, og kvelden ble da avsluttet med et nydelig måltid bestående av hovedsaklig ribs med grillsaus og pommes frites. For noen av oss var kvelden langt fra ung, da vi måtte stå opp rundt 4-tiden om natta for å rekke flyet mot New York og hjem – det gjorde vertfall at jeg ikke ville legge meg til å sove på hotellet. Når vi kom tilbake til hotellet forsvant mesteparten av tiden med å pakke sammen alt til turen hjem, og jeg og Joakim fikk hentet hver vår pakke som vi tidligere hadde bestillt inn til hotellet. Jeg fikk min nye mobiltelefon i hånd, og Joakim fikk seg en ny vinterjakke!

Turen hjem startet om natta, og endte ikke før over 24 timer etter – og når vi kom oss hjem til Sandnes hadde de fleste av oss fått sove på et eller flere av flyturene. Nå gjenstod det bare å bli kvitt jetlagen og komme seg inn igjen i døgnrytmen.

Takk for oss! :-)

Før me kom oss fram t Muir Woods, blei det ett impulsivt stopp på et loppemarked me klarte å se fra motorveien. Di fleste va gira på å ta ein tur innom, og nogen fant nogen skikkelige røverkjøp. Me fekk fort mistanke om at ein del av tingå og va tyvagods – eg fant blant aent ein PSP (Playstation Portable) for 430 kr. Itte at me hadde blitt leie av loppemarkedet stakk me fort innom Best Buy (bare for å ha fått med oss det) der Frode fekk kjøpt seg ein iPod.

Når me endelig kom oss fram t Muir Woods, va ingen særlig imponerte øve skogen, og derfor blei det bare t at me kjørte sørøve igjen. Me fekk kryssa Golden Gate Bridge (som kosta oss $6 i bompenger), og me fekk kversin milkshake på «Classic U.S. 101 Burgers & Shakes». Itte litt kjøring kom me oss og fram t Google sitt hovedkvarter i Mountain View, og når eg hadde gått litt mellom bygningane og gjort meg lei av plassen satte me kursen mot 1601 California Ave, og Facebook sitt hovedkvarter. Itte me hadde fått snakka med diverse Facebook-ansatte og tatt litt bilder, gjekk turen mot Intel sitt hovedkvarter. Her hadde di (i motsetning t Google og Facebook) forstått å utnytta turister, så di hadde satt opp et lite museum og ein suvenir-butikk med Intel-effekter i. Før me reiste fra San José-området stakk me og innom Apple sitt hovedkvarter i 1 Infinite Loop.

Itte det hadde begynt å bli mørkt, kom me endelig i kontakt med den andre gjengen, og me reiste ut samen for å eda kveldsmat/middag. Et litt skuffandes måltid dessverre, di hadde ikkje meir Baby Back Ribs som me ville ha.

Enkelte plasser måtte me jo bare stoppa for å se, blant aent ein plass med store klipper fodle av foglar av merkverdige slag. Det blei stopping for å ta bilder og pusta inn sjøluft både her og der. Alligavel klarte me å komma oss t Santa Cruz, ein by Joakim hadde gleda seg t å se. Det va nemlig i denne byen surfe-fenomenet begynte, men på grunn av veret blei det heller pengebruk i ein surfebutikk enn særlig mye surfing på oss… Itte at Joakim og Kjetil t slutt hadde komt seg ut av mekka (les: surfebutikken) konne me ta turen vidare ein runde rundt i Santa Cruz før me satte kursen mot San Francisco.

Ikkje så lang tid ittepå (alle va imponerte øve kor fort det gjekk, me hadde ikkje rekna med å rekka San Francisco denne dagen) kom me oss fram t tåkebyen i nord-california. Me klarte å finna fram t Days Hotel i Oakland, rett med ein av flyplassane utfor byen, og me la oss for kvelden.

Itte kles-shopping tok me turen vidare rondt halve Los Angeles for å finna noge gitar-utstyr Kjetil har snakka om i søvne heilt siden me kom t USA. Det va visst ikkje så lett å finna det, men når han endelig fant det forsvant fort dollarsedlane. (Tror forresten han brukte kredittkortet, for å ver heilt korrekt.) Resten av dagen skolle me bruka på å kjøra nordøve mot San Francisco på Highway 1, ein av dei flottaste veiane i USA visstnok. Me gleda oss skikkeligt t å se all den flotte naturen langs veien, men før me visste ordet av det blei det mørkt. Me slo oss ner på Motel 6 i Lompoc for å kjøra vidare neste dag.

For min del vil jeg si at dagen for det meste bestod i soling. Jeg prøvde meg flere ganger på surfingen, og selv om det var morsomt viste det seg at solen tok overtaket på oss alle – og vi endte opp som strandpryd. Noen ble røde, men for det meste på grunn av at surfebrettene, ikke sola.

Etter denne utmattende turen på stranden, med litt surfing innimellom, tok vi turen mot Los Angeles i vår hvite Hummer. Litt koordinering ble gjort slik at vi til slutt endte opp på samme hotell som Jon Olav, Stig Morten, Tormod, Kjartan og Bjørnar, og når vi endelig kom oss frem til hotellet (Guest House International i Norwalk, for de lokalkjente) traff vi plutselig og tilfeldig på dem der. Vi bestemte oss i fellesskap for å gå ut og spise en bedre middag, og vår gruppe stemte for et amerikansk kjøttmåltid med ribs.

Etter mye frem og tilbake, og etter råd og tips fra noen lokale, endte vi opp på Lucille’s Smokehouse and Barbeque. Her fant vi ut at det var mulig å bestille et eneste valg fra menyen som skulle være nok til 10 mann og gjerne flere, og vi kastet oss på. Lucille’s Super Feast rakk definitivt til oss alle, og undertegnede kan nevne at han aldri før har blitt så mett, vertfall ikke så langt minnet rekker. Og hvilken fantastisk mat det var! Grillmat på sitt beste!

Midt i ørkenen fikk vi problemer med en spiker i bakdekket, og etter en stund fant vi også ut at vi trengte mat. Vi fulgte skiltene til en 50-talls restaurant det ble reklamert for langs interstaten, men endte opp Penny’s Diner, en meget flott og fin diner med hilsener fra gjestene skrevet langs veggene. Vi fikk også skrevet vår egen hilsen før vi kjørte videre mot California.

Når vi nærmet oss bestemmelsesstedet, San Diego, fant vi oss et sted å sove for natten. Dagen etter blir nok mer spennende, med mindre kjøring og mer oppleving! :-)

Så, det siste vi må ha med nå, siden vi er ute av Las Vegas, er oversikten over hvor mye hver og en av oss brukte og vant på kasinoene i syndens storby!

Grand Canyon var egentlig akkurat slik vi hadde forventet, det er hvertfall min mening. Imponerende og røff natur, dype daler og en mengde fotomuligheter. Vi kjørte litt frem og tilbake i nasjonalparken og så på formasjonene fra forskjellige punkter. Skjemaet var tettpakket, og vi fant ut at det var best å kjøre videre istedenfor å klatre nedover et stykke (slik noen ville).

Neste punkt på lista vår var å se Hoover Dam på vei inn mot Las Vegas. En mektig og imponerende betongkoloss av de sjeldne. Når vi kom til Hoover Dam viste det seg at temperaturen utenfor var opp mot 128 grader fahrenheit,med andre ord over 50 grader celsius. Jeg gjorde tabben med å gå ut av bilen uten sandaler på, og prøvde meg også på en liten løpetur rundt på den svarte asfalten. Enda en opplevelse å krysse av på lista.

Vel fremme i Las Vegas kjørte vi først gjennom Las Vegas avenue, eller strippen som de fleste gjerne kjenner den. Vi ville se fort gjennom denne byen før vi kjørte videre mot Hard Rock Hotel & Casino, der vi skulle bo. Etter en tur på hotellet med dusj og avslapping gikk vi også en tur ut for å få oss en matbit og en liten opplevelse av natteslivet i denne byen. Vi endte opp på Harley Davidson cafe, og de fleste kjøpte hver sin biff. En flott middag!

Kvelden ble avsluttet med å se vannshowet på Bellagio, før vi tuslet hjemover mot hotellet. Det ble en tidlig kveld på oss, vi var trøtte etter all kjøringen, og var innom tre stater på en dag.

Etter Water World satte vi oss i vår flotte hvite Hummer og reiste ut på oppdagelsesreise i Denver. Siden Joakim har bodd her i 9 måneder for 3 år siden var det stort for han å komme tilbake og se byen og folk på nytt. Vi reiste rundt for å se på D’ Evelyn High School, der Joakim gikk, kirken han gikk i og huset han bodde i (familien var dessverre bortreist). Vi reiste også for å se på Columbine High School, der en elev drepte flere av sine medelever i 2003 (tror jeg det var?). Vi reiste også ut å bowlet.

Etter vår sightseeing i Denver reiste vi til Tommy, en kjenning av Joakim. Vi ble stående å snakke en del med naboene til Tommy før Tommy kom, og ble derfor kjent med Mike (som bodde rett over gata), Anthony, Ian, Greg og noen flere som stod å snakket med Mike når vi kom. Ingen av oss som er med på turen kan si noe som helst negativt om gjestmildheten her i USA – vi ble invitert inn i Mikes hus, og han ville ha oss med på barbeque på den 4. juli. Hans hus var vårt hus.

Når Tommy kom, fikk vi pakket ut i kjelleren og lagt oss til å sove etter en lang dag. Vi måtte lade opp batteriene til 4. juli dagen etter.

Vel fremme på tuppen av Key West, etter en tissepause og mye flott asfalt med utsikt, la vi oss på stranden. Vi hadde blitt fortalt at vannet var klart og fint – og at dykke og snorklemulighetene var gode. En storm dagen før gjorde at sikten var elendig, og vi ble fortalt at det var bortkastede penger å prøve å dykke og snorkle i dag. Hele planen vår med Key West gikk da egentlig i dass, men vannet var varmt. Store deler av dagen ble tilbrakt på stranden med dupping i vannkanten i det gode, varme vannet. Vi fikk heldigvis litt sol, selv om de siste dagene i Miami har vært litt våte – spesielt om kveldene. Vi har blitt fortalt at det er trenden på denne årstiden, da det er så varmt om dagen at mye av vannet fordamper – før det skyller ned om kvelden.

Etter damekikking på stranden, litt soling og mye bading i det uklare vannet satte vi oss i bilen og kjørte mot Taco Bell. Etter vi fikk magene fyllt med enda mer sunn mat satte vi kursen «hjemover» mot Miami. Når hotell og hostell var ordnet (vi var litt uenige, så vi fant ut at det var best å splitte oss opp i to grupper – to sover på hostell, og tre sover på hotell), reiste vi ut for å få oss enda litt mer mat. Denne gang måtte vi få prøvd oss på Hooters like ved sjøkanten her i Miami. Gode og krydrete kyllingvinger! Anbefales! (Og kjekke serivtører da, selvfølgelig..)

Takk for oss og god natt fra Miami og Key West! I morgen går nok dagen med på avslapping på stranden før flyet går mot Denver – etter det går turen vestover! :-)

PS: Jeg har lagt inn en kalender, slik at det blir enklere å få en oversikt over dagene vi har lagt ut blogger på – takk til alle våre trofaste lesere!

Etter at vi oppdaget at frokosten på hotellet bare bestod av kaffe, juice og doughnuts (naturligvis dynket i sjokolade og melis) reiste vi videre for å få tak i en litt sunnere frokost. Det er gjerne ikke så lett i fedmens hjemland, og derfor endte vi opp på Subway. Det er jo forholdsvis sunt.

I dag har vi brukt en del av dagen på å kjøre sørover i vår Nissan SUV. Vi reiste til South Carolina og mot Charleston. Etter at vi fant ut at Charleston stort sett bare var en kjedelig liten (men grusomt varm) by, reiste vi videre mot Edisto Island og Edisto Beach. Vi fikk et tips fra en reisebok vi hadde med oss (takk for julegaven, Grete!), og flertallet stemte for å kjøre innom denne stranden for å slappe av og bade. Etter badingen spiste vi middag på en lokal sjømat-restaurant – som nok var den dyreste maten vi har spist til nå på turen. Men dessverre ikke verdt det, mente flere. Uansett er vel ikke $35 mye for et måltid med kongekrabbe, bakt potet og salat -  med gratis påfyll av drikke. Tips inkludert i prisen selvsagt.

Før vi reiste fra Edisto Island fikk vi tatt et lenge etterlengtet gruppebilde. Se dette og flere nedenfor! :-) Nå går turen mot Savannah der vi har tenkt å overnatte. Dagen etterpå blir det nok en del kjøring, og vi satser på å komme oss fra Savannah i Georgia til Orlando i Florida. Gjerne innom Daytona Beach hvis vi får det til. :-)